Etter nesten én uke med 2-3 filmer hver dag, saa var det igaar niende juli klart for en hviledag. Hele dagen ble litt oppstykket siden dette var dagen hvor jeg maatte flytte fra Hotel Corso, til Hotel Bažant, saa det passet bra aa ta fri. Foerst en liten detalj om Hotel Corso som sees i midten av bildet. Som dere ser saa bestaar denne bygningen av fem etasjer, hvor undertegnede bodde i femte etasje. Flott utsikt med andre ord, men heisen i dette bygget maa vaere en av Europas tregeste. Den var saa treg at det var fascinerende. Jeg tok tiden fra jeg trykket paa "5" i heisen mens den sto paa resepsjonsnivaa, til doera var fullt aapnet i femte etasje, og heisen ble klokket inn paa intet mindre enn ett minutt og tjue sekunder. Ellers var hotellet upaaklagelig, hvor blant andre ogsaa Baard Owe holdt hus. For de uinnvidde kan jeg opplyse om at Owe har hovedrollen som Odd Horten i den norske filmen O´Horten, som jeg skal se her nede i morgen.Tilbake til hotellflyttingen. Jeg hadde faatt inntrykk av at ogsaa Hotel Bažant laa sentralt til, i likhet med Hotel Corso. Denne antagelsen fikk seg ett alvorlig skudd for baugen, da taxisjaafoeren sa at dette hotellet laa 3-4 kilometer utenfor sentrum. Da vi ankom hotellet, saa jeg ganske raskt at dette var et typisk spa-kompleks med mange hytter, badebasseng og middelaldrende russere paa ferie. Ikke akkurat hva jeg var ute etter...Jeg ble imidlertid tatt vennlig imot i resepsjonen, men ble IKKE positivt overrasket naar de avsloerte hyppigheten av bussavganger inn mot sentrum. Etter aa ha konstatert at rommet var av god standard, dusjet og skiftet, tok jeg beina fatt og begynte aa gaa mot sentrum. Resepsjonisten hadde informert meg om at hvis jeg gikk i cirka femten minutter, saa ville jeg komme til Hotel Richmond, hvor det var hyppigere bussavganger. Jeg tok ham paa ordet og gikk langs elven Tepla i svaert landlige omgivelser, til Hotel Richmond. Her kom det etterhvert en buss, og etter en lang rundtur, saa havnet vi i sentrum. Jeg hoeres kanskje litt sytete ut, men jeg hadde ikke lyst aa avslutte oppholdet her med aa matte forholde meg til busstider. Jeg vil ha muligheten til aa stikke "hjem" paa hotellet for aa slappe av ett par timers tid, men det blir liksom ikke det samme med buss eller taxi. Jeg oppsoekte derfor sjarmerende Petra i GoodBed Agency som hadde ordnet overnatting for meg tidligere. Jeg ga inntrykk av at beliggenheten ikke akkurat var hva jeg hadde sett for meg, og spurte om det var noen muligheter for aa bytte hotell. Petra tok aksjon prompte, og ringte Hotel Bažant og forhoerte seg om mulighetene. De var naturligvis interessert i aa ha meg der i de 4 nettene som jeg hadde betalt for tidligere, men de skjoente ogsaa mitt problem. Etter litt diskusjon mellom Petra og Hotel Bažant, kunne Petra fortelle meg at de var villige til aa stille med transport frem og tilbake naar jeg matte oenske det. En privatsjaafoer med andre ord...Det hele endte med at jeg naa skal bo der i to netter, med privatsjaafoer, mens jeg til fredag flytter til et veldig bra hotell, veldig sentralt i Karlovy Vary og bor der de to siste nettene.
Naar kvelden kom, foelte jeg for aa trekke meg tilbake, sjekke ut den ene restauranten paa komplekset og ta en rolig kveld. Petra ringte til sjaafoeren, og joviale Nazar fra Ukraina plukket meg opp en halvtime senere i en soelvgraa Opel Zafira. Vi proevde aa utfoere en samtale i bilen, men til tross for at Nazar var veldig dyktig i ukrainsk, russisk og tsjekkisk, i tillegg til aa beherske noen engelske gloser, ble det ikke den dype samtalen. Han bestemte seg heller for aa introdusere meg for hans favorittmusikk som han heldigvis hadde tilgjengelig i bilen i form av en kassett...
Vel fremme var det tid for aa sjekke ut det kulinariske tilbudet restauranten paa komplekset kunne by paa. Etter at naermest hele staben hadde staatt i koe for aa hjelpe meg aa tyde menyen paa tsjekkisk og russisk, kom alltid velvillige Nazar med loesningen. "English menu!" ropte han euforisk. "Nei, Nazar, dette er tysk...." tenkte jeg, men av en eller annen grunn lot jeg det vaere. Jeg fikk ved hjelp av mine begrensede tysk-kunnskaper bestilt det jeg regnet med var en biff, og det fikk jeg rett i. Aa bestille biff i dette omraadet av verden, pleier sjelden aa vaere den store opplevelsen, men her klarte de faktisk aa ikke steke den ihjel.
Under frokosten idag, ble jeg tatt imot av eieren av komplekset, og fikk en gjennomgang av hva jeg kunne finne under grytene, saa servicen er det ihvertfall ingenting aa si paa. Naar jeg opplever denne velvilligheten og servicen, saa er det nesten som at jeg faar daarlig samvittighet for at jeg ikke blir lenger...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar