Det nærmer seg slutten på filmfestival her i Karlovy Vary, og jeg merker at byen igjen er iferd med å bli tatt over av japanere og overvektige russere. Siden sist oppdatering har vi faktisk sett to ungarske filmer, Bahrtalo! (Good Luck!) og A Nyomozó (The Investigator), samt den norske filmen O´Horten. Først litt om Good Luck!. Bildet viser de to hovedrolleinnehaverne, sigøyneren Lali og såvidt jeg fikk med meg, ungarske Lori. Filmen
er en fiksjon dokumentar hvor disse to vennene reiser rundt i Europa for å prøve å gjennomføre mindre vellykkede forretninger. Må si at filmen bekrefter mange fordommer som med årene har bygget seg opp mot sigøynere, hva tvilsomme forretninger og bruk av usannheter angår. Mannen med den imponerende mustasjen, Lali har en spontan fremtoning og en personlighet som ikke alltid Vesten omfavner, og dette skaper en del morsomme scener faktisk, men dette var en film jeg godt kunne vært foruten.
Den andre ungarske filmen, The Investigator, er imidlertid av et helt annet kaliber. Dette er faktisk en av de filmene jeg hadde gledet meg mest til å se, basert på beskrivelsen. Hovedpersonen her er den 37 år gamle patologen Tibor. Han er ikke den mest snakkesalige for å si det mildt, og har trøbbel med å kommunisere med folk på et normalt vis. Han har også en mor som er iferd med å dø av kreft, og Tibor har ikke penger nok til å sende henne utenlands for å gi henne en mulighet til å bli frisk. Imidlertid dukker det opp en enøyd mann som kaller seg Cyclops, som gir ham muligheten til å skaffe de pengene, hvis Tibor takker ja til å utføre en bestillingsdrap. Tibor, som ikke har noen problemer med å omgås døde mennesker, takker overraskende raskt ja til oppdraget. Dagen etter han har utført drapet, mottar han et brev i posten som imidlertid snur opp ned på situasjonen. Selve historien synes jeg var spennende, og filmen var god den, men jeg synes nok de hadde karikert enkelte rollefigurer vel mye. I første rekke, Tibor og ikke minst den enøyde, superskumle oppdragsgiveren Cyclops. Fant det også litt merkelig at Tibor, som alt tyder på aldri har gjort noe galt tidligere, takker ja til å drepe et menneske etter ca 10 sekunders betenkningstid over en kopp kaffe på en uterestaurant. Men igjen, filmen var bra med flere overraskende "twists and turns" i mangel av noe godt norsk uttrykk.
Igår var det festivalens andre norske film, O´Horten som sto på programmet. Filmen handler om den 67 år gamle lokføreren Odd Horten, i Bård Owes skikkelse. Han har vært lokfører i nesten 40 år, og går nå av med pensjon. Da må Horten forholde seg til en helt ny hverdag og helt nye ting han må forholde seg til. Etter 40 år i samme arbeid, er det en del faste rammer som plutselig forsvinner, som Horten ikke umiddelbart er helt komfortabel med. Filmens vendepunkt synes jeg er når han treffer en eldre mann, Trygve Sissener, liggende på fortauet, i
Espen Skjønbergs skikkelse. Sissener er en eksentriker med mange tanker og ideer, blant annet er han overbevist om at han fortsatt kan kjøre i Oslos gater, med bind for øynene. Sissener 
har drømt om å gjøre dette i mange år, og får etterhvert Horten med seg på dette en grytidlig morgen. Også Horten innser at nå er tiden for å gjøre ting han burde gjort for lenge siden, og at pensjonisttilværelsen er til for å leves. Må ta med en liten detalj fra når Sissener beskriver sin bror, som må være en av tidenes beste norske filmsitater; "han kunne bli ekstremt følsom til tider, for eksempel når han gikk kledd i bomull, nektet han å spise fårekjøtt." Da hadde jeg trøbbel med å slutte og le, og var heldigvis ikke alene.
Det er ikke noen actionfilm dette, det er helt sikkert, men Bent Hamer har nok en gang laget en film full av varme, absurd humor og strålende skuespillerprestasjoner. For å være litt filosofisk, så slo det meg under filmen at det gjelder og ikke vente til det er for sent. Uansett hva det er for noe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar