Først en ting jeg glemte å nevne i min dosering rundt O´Horten, og det var den alldeles strålende filmmusikken, signert Kaada. Den var faktisk så god at jeg må kjøpe filmmusikken snarest.
På lørdag tolvte juli, festivalens siste dag, hadde jeg to store musikalsken opplevelser. Den første ble opplevd i Maria Magdalena kirken i Karlovy Vary, i selskap med en rekke middelaldrende turister. Denne kirken har forøvrig de mest ukomfortable kirkebenkene jeg noengang har sittet i. Godt var det da at det som ble servert fra organist Otomar Kvěch, fiolinist Tomáš Kokš og mezzosopran Anna Vršinská, evnet å lindre nesten hva det skulle være. Konserten ga oss verker fra både Händel, Tsjaikovsky, Mozart og Bach blant andre, alle
fremført passe vart og passe pompøst. Det er alltid et høydepunkt disse klassiske konsertene i de gamle kirkebygningene, og anbefales på det sterkeste.
Det andre musikalske høydepunktet, fikk jeg gjennom dokumentarfilmen Sigur Rós: Heima. Ikke overraskende handler filmen om det islandske bandet Sigur Rós, og baserer seg på bandets uannonserte gratis-konserter i hjemlandet etter endt verdensturné i 2006-2007. Filmcrewet følger med overalt, selv på de mest avsidesliggende plassene hvor konsertene holdes. Innholdet i filmen består av bandmedlemmene som snakker litt om hvorfor de gjør dette, om deres forhold til Island, litt om grunnen til at akkurat det stedet ble valgt, og naturligvis mye tid til selve musikken. Resultatet har blitt en fantastisk film om Island og
naturligvis dette enigmatiske bandet med konsertopptak fra små samfunnshus, en nedlagt sildefabrikk og det islandske høylandet blant annet.
Det fantastiske med filmen er ikke bare selve musikken, men måten det islandske folket og ikke minst naturen blir presentert. Man ser hvordan små lokalsamfunn nærmest våkner opp fra dvalen når noe endelig skjer, absolutt alle generasjoner stiller opp og man får inntrykk av en voldsom "togetherness" blant folket. I tillegg får vi avslørt at en vanvittig sterk strikkegenser-kultur fortsatt eksisterer på sagaøya.
Jeg satt tidvis med åpen munn, noen ganger med øynene lukket og noen ganger ganske beveget under filmen, og jeg kan nå si at jeg er blitt en enda større Sigur Rós fan. Ingenting er mer riktig og usigelig vakkert enn falsetten til vokalist Jón Þór Birgisson.
Gleder meg relativt mye til de kommer til Way Out West festivalen i Göteborg i august, og anbefaler alle stedets lesere å bli med der. Selv om Det Lille Hjørnet nok skal rapportere derfra også, kan jeg ikke love den samme opplevelelsen som å være der.
Nå er altså den førtitredje filmfestivalen i Karlovy Vary over etter ca 15 filmer på en god uke, og en ganske utslitt delegasjon fra en herværende nettside, er tilbake på kontoret i Oslo. Min første filmfestival håper jeg ikke blir min siste, og muligens er vi tilbake om ett år, gjerne med flere medarbeidere på lønningslisten. Takk for iår!
4 kommentarer:
Fint å få daglige rapporter fra Karlovy Vary :-)
Har Sigur Rós Heima-DVDn og synes den er veldig bra.
Fantastiske bilder som forsterkes av bra musikk.
Veldig koselig og avslappet atmosfære.
En får absolutt lyst til å dra til Island.
Hyggelig at du følger med og kommenterer på bloggen.
Heima skal handles inn så snart som råd er.
Har pløyd meg gjønå de fem første artiklene fra Film.Festival.Vary og foreløbig e favoritten den ivrige inderen. Eg satt på jobb og lo høgt når eg så for meg han som prøvte å komma te ordet. Forøvrig så glede eg meg te oppfølgingar her i hjornet, "då forfattaren si skrivemåte tiltalar meg då han skriv med ei undertone av sarkasme og ironi som eg kan kjenna meg att i".
Ska benytte resten av dagen på jobb med å sette meg inn i de 5 siste fra Vary.F.F!
Veldig synd at jeg ikke fikk hele seansen med inderen på tape. Han var en skikkelig herlig gutt som flere burde fått oppleve.
Lover oppdateringer etterhvert, men jeg har en 100% jobb som tar en del tid også...
Legg inn en kommentar