Jul igjen

Ville bare minne alle lesere om at det snart er jul, og at man ikke må glemme å ta litt fri. 

I forbindelse med julehøytiden blir det konsumert ikke så rent lite klementiner i dette landet. For undertegnede begrenser det seg i stor grad til Cevita klementiner, som man blant annet får kjøpt på Meny-butikker.

I den sammenheng vil jeg komme med et klementin-tips jeg oppdaget ved en tilfeldighet for noen år siden. Etter du har skrellet ferdig klementinen, la båtene stå og "hvile" noen minutter, som vist på bildet. Når man så etter en stund setter tennene i klementin-båten, kjenner man at det ytterste skinnet sprekker opp, litt på samme måte som når man spiser en drue. Denne effekten ved at det ytterste skinnet er noe tørket opp, setter undertegnede stor pris på. Just try it!

Sånn ellers....ha en fortreffelig julehøytid.

Doktor Meny

Som tidligere nevnt så setter jeg stor pris på å vandre hyllelangs på Meny Hillevåg. Det forhindrer meg dog ikke å se på denne dagligvarebutikken med et kritisk blikk. 

Så også idag, da jeg kunne lese, etter min smak, i overkant mye og detaljert produktinformasjon om tranebærenes fortreffelighet. 

Jeg vet at opplysningene vi blir til del her er til vårt eget beste, men jeg fikk rett og slett ikke så veldig lyst på noe frukt etter å ha lest dette, helt sikkert velmenende, produkttipset.

Èn uke etter operasjon

De verste knutene er som vi ser borte, men leggen er fortsatt ganske øm og hoven.  Å stå stille for lenge, fører til store ubehageligheter i form av et massivt trykk nederst i leggen. Dette trykket avtar hvis jeg går, da musklene presser blodet tilbake til hjertet, eller at jeg sitter med benet høyt.

Etter sykehusets anbefaling, har jeg nå gått til innkjøp av en støttestrømpe. Dette plagget var å få tak i hos Stavanger Helsehus fikk jeg vite. Et populært sted for byens eldre kvinner viste det seg, uten at jeg ble veldig overrasket over det. Det imidlertid ingen fortalte meg var at denne helt ordinære strømpen kostet hele 800 kroner. Da kvinnen bak disken forkynte hva jeg måtte betale, hadde jeg allerede kortet klart, og da er det jo som kjent for sent å trekke seg.

Riktignok går strømpen helt opp over lårene, men hofteholdere fulgte altså ikke med. Denne svært tettsittende strømpen skal hjelpe til med å unngå at det dannes et for stort trykk nederst i benet, og det anbefales å bruke plagget i ca seks måneder etter operasjon.

Jeg vet det blir mye åreknute-prat for tiden, men det er faktisk veldig lite annet å berette om. Jeg har nå vært borte fra jobb i en uke, og det har vært til tider usedvanlig kjedelig. Planen er å forsøke seg på jobb i morgen, så får vi se hvordan det går.

Sauda sykehus

Hva skal man si om dette sykehuset? For det første må det være ett av norges minste i sitt slag. FOR lite for myndighetene er det ting som tyder på, da det meste av virksomheten på sykehuset blir lagt ned iløpet av januar 2008. Dette hadde personalet nylig blitt informert om, og jeg merket en litt nedtrykt stemning.

På tross av dette ble jeg mottatt svært godt på Sauda sykehus og de gjorde det aller meste for at jeg og romkamerat Jan skulle trives.

Trivelige Jan viste seg å være en vinteridrett- og håndball-entusiast av de helt sjeldne. Samme kvelden vi to delte på rom 201, spilte de alltid like positive håndballjentene VM-kamp mot Østerrike, og dette hadde naturligvis Jan veldig lyst å få med seg. Han fikk den noe tilårskomne pleieren til å lete etter et reise-tv vi kunne se begivenheten på, og ikke lenge etter kom hun jammen ikke trillende inn med en tv. 

Der lå vi da, i hver sin seng med benet høyt, spisende på hvert vårt kyllinglår og så på håndball og halve Jakten På Kjærligheten. Hyggelig det...

Som nevnt i et tidligere innlegg, ønsket jeg å finne ut om jeg var norges yngste mannlige åreknutepasient. Jeg kan nok ikke smykke meg med den gjeve tittelen, men fant ut svært lite utover det. 

Jeg spurte damen, som forøvrig fikk det tvilsomme oppdraget å barbere hele benet mitt, om det noengang hadde vært noen mannlige åreknutepasienter under tretti år innom avdelingen. Hun humret ganske godt når jeg spurte om dette, og jeg fikk dermed en klar fornemmelse av at jeg ikke akkurat var gjennomsnittspasienten. Allikevel virket hun oppriktig når hun sa at jeg langt fra var den yngste, uten at hun kunne fremlegge noen statistikk på dette.

Hvis døgnet mitt på Sauda sykehus er representativt for resten av helse-Norge, så har vi ingenting å klage over. Jeg tror imidlertid at det er få sykehus hvor pleierne har så god tid til sine pasienter som i Sauda. Jeg kjenner det gjør meg trist at jeg er en av de siste som fikk kjenne varmen og gjestfriheten til Kjersti, Aud og alle de andre. Lykke til med hva dere måtte finne på i fremtiden. 

 

Sauda

Etter nærmest ett døgn i Sauda, er jeg tilbake på Storhaug. Sauda, denne byen som få andre blir assosiert med industrialiseringen i begynnelsen av 1900-tallet. Selv om smelteverket fortsatt er kommunens neste største arbeidsgiver, etter kommunen, har byen de senere år vært mest kjent som hjemstedet til Bjørn Eidsvåg og kanskje i noe mindre grad for sitt eminente cheerleading-team.

Målet mitt med turen til Sauda, var som kjent å kvitte meg med en åreknute. Etter båttur fra Stavanger til Hebnes, buss fra Hebnes til Ropeid, skifte av buss på Ropeid, kom jeg meg  endelig til Sauda sykehus. Etter tildeling av seng, ble hele høyrebenet fra vrist til over lysken, barbert til det ugjenkjennelige og jeg ble igjen plassert i senga for å vente på tur. På rommet hadde jeg heldigvis selskap, i form av den svært joviale mureren Jan fra Sauda. Han skulle også opereres for åreknuter, og jobbet, ikke overraskende, på smelteverket.

Det ble etterhvert tid for inngrep og kirurgen mente at i tillegg til å gå inn i selve leggen, måtte han snitte seg inn i lysken. Det var der hovedproblemet lå mente han. Slapp av, jeg skal ikke gjengi noen bilder fra det området.

Operasjonen startet og det var i tillegg til kirurg og anestesi-sykepleier, to andre sykepleiere i arbeid. I begynnelsen var jeg lokalbedøvet, men det skal sies at jeg i tillegg var svært omtåket. Ca tre sekunder etter at anestesi-sykepleieren sa at "nå vil du nok snart kjenne det litt i hodet" hadde jeg store fokuseringsvansker kan du si, og jeg hadde nok gått med på det meste. Siste jeg husker, er at masken står rett over ansiktet på meg. I ettertid fikk jeg vite at det var da jeg ble tildelt full narkose. Kirurgen gikk inn i lysken, og bokstavelig talt dro ut hele den svære venen som hadde skapt problemene i leggen. Hyggelige bilder på netthinnen nå...

Nå i ettertid, så er ikke formen strålende vil jeg si. Første natta, som jeg måtte tilbringe i Sauda, sov jeg ca ingenting. Jeg og min nå gode samtalepartner Jan, la oss til ro ca kl 2200. Første gang jeg våknet opp etter at jeg trodde jeg hadde sovet og lurte på "nå kan det kanskje nærme seg morgen", var klokken 2330...

Det ble faktisk morgen dette døgnet også, og klokken 0700 satt jeg på bussen på vei til Ropeid hvor båten skulle ta meg videre til Stavanger. Ikke veldig behagelig tur, da offentlige fremkomstmidler ikke nødvendigvis legger forholdene til rette for folk som foretrekker å ha benet høyt. 

Ca tre timer senere var jeg på plass i lenestolen hjemme, med benet høyt. Usikkert hvor lenge jeg blir hjemme, men kirurgen sykemeldte meg frem til jul, uten at jeg ser for meg at det blir aktuelt. Ikke har jeg tid heller...Blir uansett hjemme ut uken, så julebukker er hjertelig velkomne, men julebaksten må de selv sørge for.

Som sagt, formen kunne vært bedre, men absolutt verre også. Det er noe smertefullt i sårene naturlig nok, og natta som var sørger vel også for en litt dårlig form.

Billedlige beviser kommer senere, da leggen foreløpig er bandasjert. God natt.

Åreknute

Her har vi altså den tidligere omtalte leggen med en godt utviklet åreknute. Først og fremst så ser ikke dette bra ut, og Wikipedia beskriver det veldig flott synes jeg;
"De kraftige tegningene av fortykkede blodårer kan pasienten føle som kosmetisk skjemmende og det kan hindre pasienten i livsutfoldelse som bading og sport/treningsaktiviteter der kortbukser er det naturlige antrekket."
Så sant, så sant.
For min del handler altså dette mest om det kosmetiske, og etter en konsultasjon med min fastlege i høst, så ble det bestemt at nå skulle leggen under kniven. I 

Stavangerområdet brukes sykehuset i Sauda til slike mindre inngrep, 
og i morgen den dag faktisk, er jeg på vei til Sauda sykehus. Etter båt og buss, så ankommer jeg etter planen Sauda klokken ti på formiddagen, hvor inngrepet vil forløpe samme dag. Alt etter hvordan formen er så kan jeg reise hjem samme dag, eller jeg kan ligge over. Etter at jeg ble kontaktet av personalet ved Sauda sykehus, så er jeg veldig lysten på å overnatte. Fikk et svært hyggelig brev i posten om innleggelsesdag og klokkeslett og det var tydeligvis lagt stor vekt på at pasienten skulle føle seg 

velkommen. I konvolutten var det også lagt ved et skriv om hva
som skal skje på sykehuset. Et nydelig skriv som var skrevet på rim. Nesten rørende. 

Grunnen til at jeg legger ut det lite attraktive bildet av min høyre legg, er naturligvis at vi alle i etterkant kan vurdere resultatet. Jeg skal rett og slett gi en brutalt ærlig tilbakemelding om hvordan jeg blir behandlet av helse-Norge når jeg nå overlater kroppen min til dette bygdesykehuset.

Som nevnt igår, så er ikke menn rundt de tretti de som oftest lider av åreknuter for å si det forsiktig. Noe av det mest spennende med dette eksperimentet, blir derfor å høre personalet i Sauda sine erfaringer. Har de noensinne hatt en såpass ung mann som åreknutepasient?

Jeg kjenner jeg har mange ubesvarte spørsmål, som jeg håper blir besvart iløpet av oppholdet i Sauda...

Forhåpentligvis er ikke formen altfor dårlig når jeg returnerer, slik at jeg både kan gi en oppdatering her, og at jeg kan komme meg tilbake i jobb snarest. Jeg regner allikevel med å være sykemeldt ut uken. Hvis jeg dog ikke har gitt en oppdatering her før førstkommende helg, hadde jeg satt pris på om noen  stakk en tur inn for å sjekke tilstanden...

Alder

Hvor gammel er jeg egentlig? Den mest anerkjente måten å finne ut sin egen alder på, er å ta årstallet man lever i nu og subtrahere årstallet man ble født i. For min del blir regnstykket 
seende slik ut;
2007-1976=31
Det tallet virker unektelig noe lavt når jeg forteller at jeg over flere år har utviklet et i overkant høyt hårfeste, favorittsjokoladen min er kokesjokolade og jeg finner det naturlig å dyppe småkaker i kaffen.

Og ikke nok med det, og nå kommer vi til hovedpoenget...I likhet med det høye hårfestet, så har jeg de senere år utviklet en markant blodåre på høyre legg, bedre kjent som åreknute. Åreknuter utvikles ved at venene i bena utvider seg under huden og danner tykkere årer som slynger seg under huden og eventuelt danner små felt som et nøste av blodårer.

Medisinsk trenede lesere vil muligens argumentere mot at åreknuter ikke er noe typisk  alderdomstegn, men noen barnesykdom er det definitivt ikke. Lidelsen er derimot kjent som en typisk kvinnelidelse, ofte i forbindelse med graviditet. At jeg, en mann på 31, har utviklet denne lidelsen, vil jeg derfor beskrive som høyst oppsiktsvekkende.

Hvis du synes dette ble for sterk kost og at litt for mange intimitetssoner ble tråkket over, må jeg be deg holde deg unna denne nyhetsformidleren i morgen. Da vil nemlig billedlig bevis for denne velutviklede blodåren være tilgjengelig på denne siden. Det vil også bli lagt frem en plan for hvordan denne åreknuten medisinsk skal knyttes opp, og jeg håper også og finne ut om jeg er norges yngste mannlige åreknutepasient.