Kulturhjørnet III

Denne gang tar vi dere med til Stavanger kino og Sal 5. Filmen som får spalteplass er den mye omtalte, norske skrekkfilmen Rovdyr. Denne filmen var det ikke planlagt å bruke et par lørdagstimer på, men vi ble pent nødt til det da vår prefererte forestilling var utsolgt.
La oss være veldig "to the point"...for en drittfilm. Nå skal det sies at undertegnede ikke er en spesielt stor tilhenger av skrekkfilm-sjangeren. Jeg ser ikke helt poenget med å se en film, hvis ENESTE mål er at man skal hoppe i stolen noen ganger. Hvis det er en brukbar story bygget rundt disse hendelsene og scenene som gjør at man letter fra fløyelsetet, så ser jeg dog helt anderledes på det. Som leseren kanskje har skjønt, så var story'en i Rovdyr ikke tilstede. I starten får vi opplyst at vi befinner oss i 1974 og en ungdomsgjeng på fire er på vei på hyttetur. Etter en stopp på en lite hyggelig kafè i en eller annen bygd, blir de etterhvert innhentet av en bil. I bilen sitter det noen karer i jaktutstyr og kaps. En av de skumle gutta i bilen hadde forøvrig en kaps som bar logoen til BP, British Petroleum. En logo BP ikke brukte i 1974 ihvertfall. Nuvel, hadde det vært det eneste å sette fingeren på så...
Disse jegerne er av en eller annen grunn veldig sinte og begynner og drepe og styre på. Den første som blir drept er ei jente som haiket med de fire ungdommene fra den lite hyggelige kafèen. Hun har tydeligvis truffet på jegerne tidligere da hun opptrer svært nervøs, uten at hun ser noe poeng i å fortelle de andre noe om hva hun har opplevd. Litt merkelig, men tipper hun angrer nå...
Resten av filmen foregår i skogen hvor de fire ungdommene trasker rundt i skogen og forsøker å gjemme seg for jegerne. Det var forresten ingen overraskelse at det var den fineste dama med den trangeste toppen som var den som ordnet opp etterhvert...
Underveis i filmen tenkte jeg at jeg gledet meg til å finne ut hva som var motivet til disse jegerne for å gå rundt og drepe uskyldige turister, men fikk vi aldri vite. Det motivet ble nok skyvet under teppet når filmskaperne satt og brainstormet over hvilke nye makabre scener de kunne lage. Det er jo mye gøyere, og ikke minst mye lettere.
Etter min mening, så kunne skaperne av filmen med hell latt de fire ungdommene komme seg opp til hytta, før ting begynte å skje. På hytta kunne det blitt laget litt flere historier rundt de fire og litt mer dybde i handlingen enn når de bare ble løpende rundt i en skog hele tiden.

Gørrkjedelig.

Uverdig

Har fått tilbakemeldinger på at det kunne være ønskelig med noe hyppigere oppdateringer av siden, og jeg er så hjertens enig. Jeg skal si dere det at jeg de siste ukene har hatt svært dårlig samvittighet.
Saken er at jeg for tiden lever under uverdige forhold, rent trådløst-nettverks-messig. Det hører faktisk til sjeldenhetene at jeg kan benytte meg av de tjenester og tilbud dette allestedsnærværende nettverket tilbyr, hjemme i min egen stue.
Dette, kombinert med en veldig feil fordeling av timer på jobb kontra fri, har gjort sitt til at det har blitt som det har blitt.
Til tross for dette, er det faktisk planlagt en ny utgave av Kulturhjørnet, som hvis alt går min vei blir publisert iløpet av kvelden.

Vindfullt

Når vannet i toalettskålen bølger og vindusspylervæsken nærmest blåser bort før den når frontruta, vil jeg si vi har en noe vindfull værtype. 

På det nederste bildet

, ser dere toppen av masta på en båt som igår lå trygt fortøyd i Hillevågsområdet. Det kunne en felles værinteressert mann opplyse meg om på bryggen. Samme mannen var på vei ut til Sele ved Klepp på Jæren for å se om han fortsatt hadde campingvogn....