Wimbledon 2009

Kl 05.19 satt han på toget, spisende på to stykk BLT-sandwiches fra Tesco, drikkende på en altfor fet, men svært så velsmakende sjokolademelk. Der satt han, på vei mot det han hadde drømt om fra urovekkende lav alder, dette stedet som NRK-legenden Finn Søhol hadde snakket så varmt om hver eneste sommer, stedet hvor de mesket seg med strawberries and cream, Centre Court, Henman Hill, play suspended due to rain og et rekordlangt game. Wimbledon-turneringen i tennis....Etter cirka to timers transport fra Hampshire i sør, ett togbytte ved Clapham Junction og en taxitur, var han nærmere målet enn noen gang. Han sto utenfor Wimbledon Park, spent og med en tiltagende svetteproduksjon, tildels forårsaket av en overfylt taxi, tildels en i overkant klam værtype. Han ble geleidet videre inn i Wimbledon Park av serviceinnstilte og tilsynelatende profesjonelle stewards. Han ble ført lengre og lengre inn i parken, før han møtte følgende syn;

Noe sa ham at han ikke hadde vært den eneste som hadde stått opp tidlig for å se på tennis...Ca 8000 andre fant han ut når han endelig kom frem til enden av køen og fikk utdelt sitt Queue Card. Klokken var 0730 og portene åpnet om kun tre timer...

For de av dere som kjenner til bevegeligheten til denne førstereisgutten, kommer det ikke som noen overraskelse på noen at han ikke trivdes spesielt godt og ligge rett på bakken i 3-4 timer. Det er rett og slett ikke normalt å dandere nesten to meter kropp på bakken uten hjelp av et sitteredskap. 

Med tanke på den tidligere nevnte klamme værtypen og rundt 28 grader, skulle man tro at han hadde snippsekken full av koldt drikke. Dette medfører ikke riktighet. I snippsekken hadde han en regnjakke i tilfelle nedbør, noe BBC mente det var store sjanser for, en genser i tilfelle det skulle bli litt friskt, men altså lite drikke og ikke en gang en god bok å fordype seg i. Idet den vanligvis så nøyaktige gutten for n´te gang tørket svetten av pannen og sauset den allerede lettere brannskadde hodebunnen inn med nok et lag med solkrem, innså han at den genseren nok muligens kunne ha blitt igjen hjemme.

Rundt kl 1100, begynte hordene av mennesker å bevege seg mot et tydelig bestemt punkt. Det var tydelig at noe var i emning...Det viste seg at det var portene som var åpnet, noe de fleste hadde glemt at de var der for i utgangspunktet. Etter en gåtur i Wimbledon Park på rundt 20 minutter, en sikkerhetskontroll enhver flyplass kunne gått god for og 20 pund fattigere, var han endelig inne på selve området. Han var innenfor...lettere euforisk studerte han Schedule of Play og en avgjørelse ble tatt om at Court 14 var stedet og være. Det viste seg og være en god beslutning sett under ett, men igjen gjorde han en fatal feil. Med blodet fult av adrenalin og en kropp høy på oppbygget spenning gjennom godt og vel 20 år, var det ikke rasjonelle tanker som preget hjerneaktiviteten hans nå. Istedenfor å fylle opp sekken med drikke og gjerne noe fast å spise, bar det rett til Court 14. Etter å ha stått og blokkert utsikten for et voksende antall 

asiatiske tennisfans i lengre tid, var det endelig nok folk som hadde sett nok og forlatt setet og han kunne sette seg ned og la seg underholde av tennis i ypperste sjikt. Nå når han først hadde fått plass ringside, var han ikke veldig fristet til å gi opp dette setet med det første heller, selv om frykten for å bli tilsnakket av hoveddommer pga rumlimg i magen, var sterkt tiltagende. Etter ca 3 timer ved Court 14, hadde behovet for mat overtatt for hungeren etter live tennis, og et godt tilrettelagt mattilbud sørget for at han etter rimelig kort tid kunne sette nyte en wok med kylling og nudler. 

Etter et velfortjent måltid mat, var det tid for Court 18. Tilstrømningen av interesserte mennesker hadde avtatt betraktelig, noe han satte stor pris på der han satt og fulgte tvekampen mellom kinesiske Na Li og polske Agnieszka Radwanska. Bildet er tatt fra den kampen, med blant annet den tidligere nevnte Court 14 og selveste Centre Court i bakgrunnen.

Etter at Agnieszka Radwanska hadde unngått et tredje og siste sett mot Na Li, skapte noen store, mørkeblå skyer bekymring hos noen og enhver. Ikke minst hos førstereisgutten som nå kunne si seg mett på både mat og tennis. Idet han la på vei til fots ned mot Wimbledon Station, kunne han fornøyd konstatere at Finn Søhols ord den gangen for mange år siden, fortsatt gjelder.

Studiegjeld

Normalt sett blir ikke henvendelser fra Lånekassen satt så voldsomt stor pris på av undertegnede, men jeg kunne ikke la være å fryde meg da de kunne informere meg om følgende;

Vi bekrefter med dette at utdanningslånet ditt i Lånekassen er innfridd. Vi håper du har hatt glede og nytte av utdanningen din.

Vennlig hilsen

Lånekassen 

Takk for et godt og fruktbart samarbeid de siste ti år.

Irland påsken 2009

Redaksjonen har denne påsken tatt en nærmere titt på påskefeiringen i det katolske Irland. Det omdiskuterte flyselskapet Ryanair tok meg fra Gatwick til Shannon på den irske vestkysten og Volvo S40 fra Hertz utførte resten av transporten på en utmerket måte. Opplevelsene strakk seg fra imponerende naturopplevelser med The Cliffs of Moher som dere kan se på bildet, pub på den irske landsbygda med musikk, Guinness og irish stew, Galway, påskegudstjeneste på den irske landsbygda og tradisjonell irsk dans i en gammel låve i Kilfenora blant annet.

Gunwharf Quays

Det er navnet på området hvor leiligheten min ligger. Fra og tidligere være et litt slitent havnestrøk, har dette området de ti siste årene blitt kraftig oppgradert med nye leiligheter og et utstrakt utvalg av butikker, puber og restauranter.

Over ser dere to bilder tatt fra balkongen min i 13 etasje. Tårnet på det andre bildet er Spinnaker Tower, og har blitt en landemerke i Portsmouth. Det bidrar ikke med stort annet enn å bringe folk høyt opp, men da kan du til gjengjeld se helt til Southampton og til Isle of Wight.

Over ser dere bildet av dagligstuen min. Den er ikke av de største, og med tanke på plassering av sofa og tv, er det vel lite tvil om at den ansvarlige for design og interiør er mann. I dette rommet befinner det seg også en kjøkkenbenk og alt utstyr ihvertfall jeg trenger for å få i meg mitt daglige brød. Her står det også et nydelig, rundt glassbord med fire stoler hvor jeg har muligheten til å servere mine gjester de herligste retter. 

Port Solent

Godt og vel to uker er gått siden jeg ankom England, Portsmouth og bydelen Port Solent. Port Solent ligger knappe ti minutters kjøring utenfor Portsmouth sentrum, og det er i dette området kontoret ligger og hvor jeg fortsatt bor. Ja, jeg bor fortsatt på hotell faktisk. Hotellet er fint det, men selve området rundt er ikke så spennende. Det begrenser seg til en en døgnåpen Tesco, Pizza Hut og KFC...På grunn av at jeg fortsatt tilbringer store deler av døgnet på hotell, føler jeg ennå ikke jeg har kommet helt igang med oppholdet her borte og jeg ser derfor veldig frem mot å flytte inn i leiligheten nede i Portsmouth by. Grunnen til at det ikke har funnet sted ennå, er at leiligheten leies gjennom firmaet og advokatene her behandler leiekontrakten som om det gjaldt en milliardkontrakt. Siste er at jeg senest kan flytte inn førstkommende onsdag, men vil ikke satse gård og grunn på at det faktisk skjer. For å gi dere et lite inntrykk av området, legger jeg ved et par bilder tatt fra hotellromsvinduet mitt. Selve prosjektet er ikke ordentlig igang ennå og foreløpig går 

dagene med på å lese dokumentasjon. Ingen ukjent arbeidsoppgave for en ingeniør, men det kan bli mye når det ikke brekkes opp av andre arbeidsoppgaver....

Noe jeg forøvrig synes er ganske festlig, er den daglige følelsen av å være med i en episode av den britiske serien The Office. Hvis denne serien er ukjent for leseren, er dette en parodi på en 

reality-serie, hentet fra et kontormiljø.

Sammenlignet med mitt vanlige arbeidssted i 

Norge, benyttes 

jo det engelske språket i mye større grad her i Port Solent, og det er naturligvis dette som gir meg denne følelsen. Når man i tillegg sitter i et ikke spesielt frekt kontorlandskap med skillevegger, hører kopimaskinen gå i ett sett og arbeidsstedet er utstyrt med en rekke typiske karakterer, les: dama i kantinen som alle er på hils med, den "morsomme", den frekke, så er likhetstrekkene etterhvert ganske flerfoldige. Regner vel med at bildene sier langt mer enn mine ord. Tilogmed sier de mer enn tusen ord har jeg hørt. Bildene er tatt på kontoret en fredag ettermiddag og som dere ser er det ikke akkurat fullt hus, men du 

kan naturligvis skimte den ivrige ingeniøren bakerst til venstre...

Har også tatt med et bilde av muligens det viktigste redskapet til ingeniøren, nemlig printeren. Den lekre saken som er avbildet heter EURP100038 og er av fabrikatet HP. Dette er en såkalt multimaskin, noe som betyr at den kan både kopiere, skrive ut og scanne. For meg så er dette en brukervennlighet fullt på høyde med internett. Hvis vi derimot trenger fargeutskrift, må vi gå helt nederst i gangen til printer AKSOL-P24043.

Hampshire county, United Kingdom

Det er stedet jeg vil tilbringe ihvertfall de neste seks månedene. Nærmere bestemt i Port Solent utenfor Portsmouth. Der skal jeg jobbe i kontorfasilitetene til min arbeidsgiver i forbindelse med et prosjekt de absolutt ville ha meg med på. Undertegnede var ikke spesielt uvillig til å ta på seg oppdraget...Jeg, sammen med to kolleger reiser over søndag 25 januar 2009, og er forhåpentligvis operativ på kontoret fra og med mandagen etter.

I forbindelse med denne flyttingen, er jeg faktisk uten fast bopæl i kongeriket Norge. Jeg har leiet en leilighet frem til nylig, og nå bor jeg under tak utelukkende takket være velvillige venner. Som sagt er jeg nå uten noe fast tilholdssted i Norge, og jeg har dermed gjort noe jeg ikke trodde jeg skulle, nemlig flytte hjem til mor...Ihvertfall på papiret. 

Det må understrekes at dette er kun av praktiske, postmessige hensyn.

Portsmouth er en havneby helt sør i England som kartet antyder, og ligger halvannen times kjøring fra London. De omkringliggende områdene skal være tildels vakre, og jeg håper under mitt opphold i Sør-England og få formidlet noen av mine opplevelser gjennom denne kanalen.

Jeg vil etterhvert også få disponere min egen leilighet i området og uten å vite hva "reasonable standard" betyr i engelsk målestokk, vil jeg tro den er kapabel til å ta imot besøkende

Lost in translation

VG Netts Øystein David Johansen er muligens en journalist med mange fine kvaliteter, men engelsk-kunnskapene kunne nok vært finpusset i noe større grad. 28 september 2008 skriver Johansen en artikkel om Disney-stjernen Vanessa Hudgens. I artikkelen forteller Hudgens ivrig om sin begeistring for skuespillerkollega Angelina Jolie, men det er ting som tyder på at Johansen ikke helt har fått taket på det engelske uttrykket "kicks ass"...

"Jeg kunne tenke meg en skikkelig actionrolle! Jeg elsker Angelina Jolie, hun er sterk, sparker ræv og er skikkelig sexy, sier den populære 19-åringen."

Jaja, stå på Øystein David