Kulturhjørnet I

Gratulerer, du har nettopp funnet et nytt hjørne hos Terjes. Planen er at dette hjørnet på uregelmessig basis, skal beskrive de kulturaktiviteter forfatteren til enhver tid skulle delta i. En svært subjektiv og brutal tilbakemelding til kulturlivet altså.
Hvilke kulturaktiviteter snakker vi om? I og med at mitt prefererte kulturuttrykk er konserten, så vil nok det gjenspeile 
seg i innholdet i Kulturhjørnet,
men også utstillinger av forskjellig art, performancekunst, filmer og mer avantgardistisk kunst vil bli dekket. Åstedet for mange av aktivitetene vil være Tou Scene. Det henger sammen med 
at forfatteren trives svært
godt her, i tillegg til at variasjonen av kunst- og uttrykksformer som
får sin scene her, er unik i Stavanger.

Det første besøket i Kulturhjørnet tar oss tilbake til nettopp Tou Scene lørdag 27 oktober 2007. Der var det klart for en kveld fyllt med elektronika, en musikksjanger som rommer meget. Deler av denne sjangeren har jeg trykket til mitt bryst de siste årene, men de tre gruppene som skulle ta oss gjennom denne kvelden var ukjente for meg, så ingen kan beskylde meg for å være forutinntatt. Jeg ankom stedet cirka klokken tjueen, da var det dessverre som vanlig, ganske god plass i lokalene til gamle Tou bryggeri.
Etter å ha sittet og pratet med mannen bak baren om dette og hint i cirka en time, var det klart for kveldens første utøvere; Pål Asle Pettersen & Anders Gjerde.
Ja, dette var faktisk navnet på dette bandet. Utrolig lite elektronikaish og tydelig manglende, internasjonale ambisjoner der altså.
Deres fremtreden på scenen var ganske spesiell, da Pål Asle og Anders satt på scenegulvet så og si under hele konserten og flikket på sine Macintosh'er. Lybildet var en relativt statisk lydvegg , ispedd elektroniske loop'er, trillende fløytespilling og en særs utradisjonell 
traktering av fiolininstrumentet. Dette skapte
til tider en ganske fornøyelig sinnstemning hos undertegnede, og jeg fant meg selv å trampe takten, før enn eller annen loop sørget for å endre lydbildet fullstendig.
Innslaget av fiolin og fløyte gjorde sitt til at dette til tider var veldig iørefallende, og kvelden hadde fått en flott start. 
Under kan duoen skimtes i aksjon på gulvet. Bildet antyder også det noe sparsommelige publikumsfremmøte.



Nestemann ut var enmannsorkesteret Vasøk. Denne unge mannen sto under hele konserten fremoverbøyd bak sin Macintosh og skapte det jeg vil kalle et tradisjonelt 
elektronisk lydbilde. Et lydbilde vi har hørt fra utallige mainstream-DJ's tidligere, og som jeg synes var urkjedelig. Der Pål Asle og Anders klarte å krydre musikken sin med utradisjonelle virkemidler, ble dette for forutsigbart og lite nyskapende. Heldigvis plukket han seg av scenen rimelig kvikt, forhåpentligvis for å komme seg hjem og øve.

Siste band på programmet var bandet Modan Garu. Modan Garu med den velrenommerte forfatteren Tore Renberg bak noen av tangentene. Noen har prøvd å beskrive musikken til Modan Garu som retro-futuristisk elektropop som fyller det gapende tomrommet mellom Pet Shop Boys og 
Ingmar Bergman. Det retrofuturistiske gir deg følelsen av at "dette er gammelt, men de som lagde det trodde det skulle gi et bilde av fremtiden". Det stemmer godt når de mannlige medlemmene av Modan Garu pøser ut svært dansbare synth-akkorder, begge ikledd i noe som ser ut som sølvjakker, slike sølvjakker alle fremtidsvisjoner var basert på på sytti- og åttitallet.  
Når man i tillegg til synth-akkordene blander inn den nærmest hypnotiserende stemmen til Elisabeth Røise, høres dette veldig flott ut. Spesielt singelen "Foxhunting For The Future" er et lite mesterverk. At de også mestrer den noe ukjente sjangeren elektro-ballade, viser de til fulle når de gjør en tåredryppende versjon av Billy Bragg-klassikeren "St Swithin's Day".

En bra kveld i det elektroniske lydlandskapet sett under ett vil jeg si. Problemet med denne sjangeren er at 
når det først er kjedelig og dårlig,
er det så uendelig kjedelig og dårlig. Blir også litt slitsomt å bare
LYTTE og ikke gi hjernen pause ved å kaste seg ut i en hemningsløs dans, noe jeg altså ikke gjorde.

Følg med på denne siden for neste utgave av dette subhjørnet, uvisst når det blir.