Karlovy Vary International Film Festival: Intro

Du trodde kanskje redaksjonen hadde tatt seg en velfortjent sommerferie? Neida, vi er på jobb store deler av sommeren og den nærmeste uken kan leserne få ta del i en godbit. I morgen formiddag reiser nemlig hele staben til Tsjekkia for å følge den førtitredje filmfestivalen i Karlovy Vary på nært hold. Vi håper å gi leserne hyppige bulletiner og anmeldelser av det som måtte foregå, men allerede før vi har steget inn på Flytoget, har vi støtt på problemer. Redaksjonen ordnet tidligere i år med hotellreservasjon på et fasjonabelt to-stjerners hotell midt i byen, men i ettertid viser det seg at resepsjonisten nok ikke gjorde det så skarpt i faget engelsk på grunnskolen. Denne relativt beskjedne byen hva innbyggertall angår, oppnår en voldsom tilstrømning under festivalen, så trykket på hotellkapasiteten er det lite og utsette på. Profesjonelle som redaksjonen er, satser vi på at konseptet Last-Minute-Accomodation gir oss husly i denne svært sjarmerende byen.

Selve festivalen er en av de eldste festivalene i verden, og er en såkalt A-festival på lik linje med festivalene i Cannes, Berlin og Venezia. På grunn av denne statusen, er det hvert år kjente fjes fra Hollywood som dukker opp og enten deler ut eller mottar priser. I år kommer blant andre Robert De Niro og Danny Glover og kaster glans over arrangementet. Det Lille Hjørnet kan ikke garantere noe eksklusivt portrettintervju på denne siden. Mer informasjon om festivalen kan fåes ved å klikke seg inn på den offisielle siden; www.kviff.com.

Historisk sett så har ikke denne delen av Europa nødvendigvis oppfordret den frie og uavhengige presse til å utføre sitt virke, men redaksjonen håper å komme snart tilbake med ny oppdatering.

"Den nya tekniken" - nå også i Gøteborg

Nå kan endelig befolkningen i Gøteborg få lære seg data på alle nivåer...

Foreldre

Betegnelsen "foreldre" brukes som kjent på mennesker som er ansvarlige for ett eller flere barn. Hvorfor heter det da foreldre? De er der jo ikke for de eldre, snarere for de yngre. Etter min mening er én forunger, to foryngre, en mer korrekt og presis betegnelse. Noen kan argumentere med at betegnelsen foreldre beskriver selve foreldre-rollen, at dette er noe for eldre folk, men det at man er eldre enn sine egne barn, synes jeg på mange måter sier seg selv. Diskutér!

Kulturhjørnet VIII

Nytt kulturhjørne og vi er tilbake i konsertformatet. Stedet er Garage i Oslo, tidligere kjent som SoWhat!, før kemneren tok over, og kveldens artist er britiske Holly Golightly. For å være ærlig, så visste jeg ikke så mye om denne damen, før jeg steg ned i det sjarmerende kjellerlokalet. Det som fikk meg til å oppsøke denne konserten, var soundtracket til den strålende Jim Jarmusch-filmen Broken Flowers. Der bidrar Holly Golightly med to sanger, så når hun skulle opptre live i Oslo kunne jeg ikke la det gå fra meg. For tiden opptrer hun som Holly Golightly & The Brokeoffs, hvor The Brokeoffs er representert ved en kar som kaller seg Lawyer Dave. Når disse to spiller sammen, er det i all hovedsak country/americana som serveres. Begge spiller gitar, begge synger og Lawyer Dave holder takten med basstromma. En enkel line-up, men det fungerer så absolutt. Samspillet dem imellom er en fryd, både under sangene og ikke minst mellom. Deres jordnære og humoristiske tilnærming til livet og musikken, samt lokalets intimitet, sørger for at stemningen er upåklagelig kvelden gjennom. Selve musikken består av til tider veldig vake melodier og morsomme tekster. Hennes vokal er ganske nasal og skarp, og står veldig godt til hans dype og rustne stemme. Som sagt så visste jeg ikke veldig mye om hennes musikk før konserten, men denne konserten ble av en slik type som jeg synes det er fantastisk å oppleve. Man kommer inn uten veldige forventninger, man vet ikke helt hva som kommer, og så ender du opp etter konserten med å kjøpe to nye plater og en ny favoritt. Herlig.

En liten kuriositet som gjorde kvelden enda bedre, var det eldre paret på rundt 70 som bivånet konserten. Etterhvert bidro de med pardans bakerst i lokalet, til stor glede for alle. Det var nesten rørende å se dem, og jeg innrømmer at jeg tenkte at jeg håper jeg også har noen å gå på konsert med når jeg er 70 år...

Kulturhjørnet VII

Litteraturhuset i Wergelandsveien, fredag 25 april kl 1800. Historiker og skribent Nils Rune Langeland samtaler med sosionom og komiker Harald Eia om Langelands siste bok, Noreg. Boka er en samling av essays, inspirert av Langelands reise i landet vårt iløpet av 2007. Boka er i all hovedsak et subjektivt blikk på norske fenomener, storbyer og tilsynelatende intetsigende tettsteder. Men det var ikke selve boka det skulle handle om, ikke for denne gang ihvertfall. Grunnen til det er at undertegnede ennå ikke har fått lest boka. En som derimot har lest boka, er Harald Eia. Han har, som forfatter Langeland uttrykte det, vært en svært kompetent leser, i den forstand at han har gått grundig til verket og ikke uten videre godtatt det forfatteren antar og konkluderer med. Dette, i tillegg til Langelands faktabaserte hjerne, Eias sosionom-hjerne og begges velutviklede sans for humor, så ble samtalen særdeles underholdende.

Når det gjelder selve boken, så kan jeg foreløpig uttale meg på ganske beskjedent grunnlag. Langelands opplesing av to kapitler og samtalen mellom Langeland og Eia, pirret allikevel min interesse nok til at dette er en bok jeg skal komme tilbake til.

Når jeg i tillegg etter seansen, fikk meg en velsmakende hardangerørret i restauranten på Litteraturhuset, kunne jeg gå hjem, tilfredsstilt både kulturelt og kulinarisk.

Kulturhjørnet VI

Velkommen tilbake til hjørnet og en ny anmeldelse, denne gang av et musikkalbum. Albumet vi snakker om er det siste til veteranene i R.E.M., Accelerate. Noen vil vite at undertegnede har et spesielt forhold til dette bandet. Som et gammelt ektepar har jeg tidligere beskrevet dette forholdet. Da jeg tidlig nittitall oppdaget hva slags skatter som lå gjemt blant albumene til R.E.M. på åttitallet, følte jeg meg litt som en 11 år gammel gutt som er forelsket i den fineste jenta i klassen. Med årene har følelsene blitt noe mer avmålt, jeg er ikke forelsket lenger, men jeg kommer aldri til å slutte å elske dem for det. Derfor er det alltid ekstra spesielt å sette ei ny plata med R.E.M. i CD-spilleren for første gang. Etter at trommis Bill Berry sa takk for seg og ble bonde på heltid etter New Adventures In Hi-Fi, så utviklet bandet en voldsom fascinasjon for trommemaskiner og synth, og gitaren til gitarist Peter Buck som var så karakteristisk på åttitallet var ikke å kjenne igjen. Jeg sier ikke at det i denne perioden ikke ble laget bra musikk, platen Up er for eksempel en svært bra plate, men det ble lengre mellom høydepunktene og det hele ble etterhvert veldig polert. Derfor er det svært gledelig å høre Accelerate. Endelig er rockegruppa R.E.M. tilbake! Gitaren fra åttitallet er tilbake, Michael Stipe synger like bra som han egentlig alltid har gjort, tekstene er enda mer kryptiske enn tidligere og Mike Mills koring har endelig fått en fremtredende plass igjen. Referanser til tidligere album er det nok av. Until The Day Is Done minner for eksempel om nydelige Swan Swan H fra Lifes Rich Pageant, mens Horse To Water faktisk ikke er helt ulik legendariske It´s The End Of The World As We Know It fra Document.

Som sagt tidligere så har de mer synthbaserte albumene de siste årene åpenbare høydepunkter, men jeg vil faktisk gå så langt som å si at Accelerate er deres beste album siden undervurderte Monster fra 1994.

Tilbake i Oslo

Vet det er lenge siden sist, og jeg er igjen den første til å beklage det. Hvem skulle ellers gjøre det egentlig....? Siden sist har det skjedd en ganske markant endring i livet mitt, og det er at jeg har flyttet tilbake til Oslo fra Stavanger. Jeg fikk tilbud om ny jobb i Oslo innen samme firma jeg har jobbet for siden august 2006, og da ble det til at jeg takket ja. Det var ikke med bare lett hjerte jeg tok avgjørelsen om å flytte. Menneskene jeg kjente, ble kjent med og var iferd med å bli kjent med både på jobb og privat og Stavanger by er alle ting jeg kommer til å savne. Samtidig gleder jeg meg veldig til å bo i Oslo igjen...

Det finnes store planer om at denne siden skal be betraktelig hyppigere oppdatert fra nu av. Det er også et faktum at det er blitt uttalt tidligere også...